Craft Revisited
Utstillingen Craft Revisited satte fokus på noen av de teoretiske endringene som har skjedd innen kunsthåndverket de siste 15-årene. Verkene på utstillingen ble valgt fordi de tydelig illustrerer at samtidens kunsthåndverk er en meningsproduserende kunstform, og ikke, slik modernismen har fremstilt feltet, en gjenstandsproduserende kunstform.
Frem til midten av 1990-tallet var det to syn som dominerte debatten om kunsthåndverksfeltet, enten å se det som produksjon av bruksgjenstander gjennom en kunstnerisk prosess, eller som en form for billedkunst med slektskap til formalistisk og ekspresjonistisk kunstteori. Denne polariserende lesningen av kunsthåndverket forvitret i løpet av 1990-årene med den nye generasjonen kunsthåndverkere som entret scenen. De følte ikke samme forpliktelse til de foregående generasjoners håndverkstradisjoner eller formalismens estetikk, og de kom på banen i en tid da modernismens tankegods mistet sin aktualitet. Den nye generasjonen tok til seg ideer fra samtidskunsten som Young British Artist og neo-popkunstnere som Jeff Koons, og ikke minst, kunsthåndverkets egen historie. Man begynte å blande både medier og genre, populær- og finkultur, det selvlagede og readymades. Dette var forfriskende arbeidsmåter og uttrykksformer som den nye generasjonen tok med seg inn i kunsthåndverket.
Dagens kunsthåndverk bør ses i lys av de ideologiske endringene som gjorde seg gjeldende i 1990-årene. Det som preget denne tiden var overgangen fra postmodernismen til den refleksive modernismen. Postmodernismen avdekket svakhetene med modernismen og responderte på dette på forskjellig vis, enten ved å revidere modernismen, eller plukke den fra hverandre. Den refleksive modernismen representerer på sin side erkjennelsen av at moderniteten fungerer upåvirket av postmodernitetens kritikk og at kunsten må forholde seg til denne kjensgjerningen. Enhver virksomhet, om det er politikk, vitenskap eller kunst må forholde seg til at modernitetens tro på fremskrittet, kunsten og avantgarden har falmet. Kunsten har mistet sin betydning som forsoner og frigjører av individet, og sentrale mytedannelser og verdier innen kunsten bør derfor prøves for å undersøke om de tåler en kritisk analyse i forhold til erfaringer moderniteten har gitt. Verkene på denne utstillingen gjør nettopp det, problematiserer vedtatte sannheter om kunsthåndverket for å forkaste eller aktualisere dem, og på den måten revitaliseres kunsthåndverket.
Crafts Revisited viste verk av kunstnere som utfordrer begreper som autentisitet, håndverket, håndverkeren, materialet, tradisjonen og tingen. Gjennom sin problematisering viser verkene de endringene kunsthåndverket har gjennomgått i overgangen fra postmodernismen til den refleksive modernismen. Den refleksive arbeidsprosessen som disse verkene er et resultat av avdekker kompleksiteten i kunstformen og i dag hviler ikke kunsthåndverket primært på utøvelse av håndverket, men på den filosofiske diskursen som springer ut av den materialistiske estetikken som Arts & Crafts-bevegelsen legitimerte sin kunst med. Kunsthåndverket har i vår samtid igjen befestet seg som en selvstendig estetikk og fordrer med det å være en meningsbærende kunstform tuftet på filosofien og ikke håndverket. Samtidens kunsthåndverk representerer således et gjensyn med sin egen fortid som en alternativ kunstform til autonomiestetikken (billedkunsten).
Anders Ruhwald (D), Anne-Gry Løland (N), Erlend Leirdal (N), Irene Nordli (N), Karen Kviltu Lidal (N), Kjell Rylander (S), Liv Midbøe (N), Margrethe Loe Elde (N), Pontus Lindvall (S) og TEMP som består av Anne Helen Mydland (N), Anne Thomassen (N), Ruth Moen (N) and Heidi Bjørgan (N).
Kurator: Knut Astrup Bull
