Galleri F 15

Roxy Firefly

28. jan - 22. mar 2017

Å bevegelige horisont – hvor er du?

Sommeren 2015 krysset Janne Kruse og Andreas Siqueland Atlanterhavet som mannskap ombord på to seilbåter. Seilasen fra Århus, Danmark til St. John’s i Newfoundland, Canada, fulgte den nordlige ruten via Shetland, Færøyene, Island og Grønland. I utstillingen Roxy Firefly beveger vi oss inn i det fantastiske, spirituelle, mytiske og mystiske. Reisen gjør det mulig å oversette disse begrepene til konkrete kunstneriske erfaringsrom.

Å legge ut på en farefull havseilas er et aktivt valg. En anakronistisk øvelse forbeholdt de spesielt eventyrlystne. Atlanterhavet er ikke kun en distanse trukket mellom to kontinenter eller et navn under vingene på et fly. I båten opplever vi bølgene og ser horisonten tre frem og forsvinne igjen. Tiden forflyttes og vi kan oppdage steder i oss selv på nytt.

Atlanterhavet som overfart er myteomspunnet. Allerede i år 600 f.kr. skulle den irske munken St. Brendan ha seilt til Amerika. Tim Severins seilas i 1976 til 1977, fra Irland til Canada i en rekonstruert lærbåt, var et forsøk på å bevise at Navagatio-myten var sann. Likeledes pekte Helge og Anne Ingstads funn i l L’Anse aux Meadows på at Leif Eriksson kunne ha kommet til Vinland. Det var her Jens Munk på 1600-tallet lette etter en vei til Østen og Titanic gjorde sin berømte jomfrutur i 1912. Det er dette myteomspunnede rommet Bas Jan Ader gikk inn i da han i In Search of the Miraculous (1975) forsøkte å krysse Atlanterhavet mot Europa. Kunstneren forsvant på havet og båten Ocean Wave, ble funnet drivende utenfor den Irske kyst. I dag er det få som seiler denne nordlige ruten.

Myter fungerer dårlig som navigasjon når man seiler i ukjent farvann. Om myten er form, er den reelle fysiske reisen innhold. Reisen gir rom for innlevelse og er et sted hvor språklige og kontekstuelle begrensninger kan utspille seg. Øyenvitnet etablerer et kroppslig nærvær som setter oss i stand til å stille grunnleggende spørsmål rundt den kunstneriske prosessen der kunnskap tilegnes gjennom møter med situasjoner, materialer og mennesker. Et forsøk på å gjøre det usynlige synlig.

Om kuntnerne:

Janne Kruse (f. 1979, Danmark) arbeider hovedsakelig med skulptur, men trekker ofte skulpturelle problemstillinger inn i todimensjonale verk. Hun undersøker det skulpturelle potensialet som finnes i møtet mellom kropp og verden. Verkene skapes gjennom meditative, performative og tidsrelaterte undersøkelser. Janne Kruse er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo og Central Academy of Fine Art i Beijing. Hun har de seneste årene stilt ut på Kunstnerforbundet, Oslo; Eskilstuna Konstmuseum, Eskilstuna; Aiyo Space, Beijing; Kunsthal Charlottenborg, København, Vigeland-museet; Oslo; Luda Gallery, St. Petersburg og Aarhus Kunsthal, Aarhus. Parallelt med sitt eget virke er hun en del av kunstnerkollektivet Verdensteatret. Janne Kruse bor og arbeider i Oslo.

Andreas Siqueland (f. 1973, Norge) har sin utdannelse fra Haut École d’Art et de Design i Genève og Kunstakademiet i København. Forholdet mellom kunst og natur i relasjon til iscenesettelse, repetisjon og oversettelse står sentralt i hans arbeide. I 2013 disputerte han som stipendiat ved Kunstakademiet i Oslo med arbeidet Maleriets Sted. En del av denne undersøkelsen var utendørsatelieret Winterstudio vist i hagen til Galleri F 15 under Momentumbiennalen 2011. Han har de siste årene arbeidet med utendørsmalerier i store formater vist blant annet på utstillingene Pleinairsm, Walter Phillips Gallery, The Banff Centre, Canada, Lands End, Reva and David Logan Centre for the Arts på University of Chicago og Painting Across the Atlantic, Regina Rex i New York. Foruten å arbeid med maleri har Siqueland siden 2004 laget performative og skulpturelle intervensjoner sammen med Anders Kjellesvik i kunstnerduoen aiPotu. Andreas Siqueland bor og arbeider i Oslo.