Kunstnerintervju med Jakob Oredsson

Jakob Oredsson har laget kunstverket Temperature Tuning (for Moss) som i vinterhalvåeret 2020-2021 igjen preger spuntveggen ved Værlegata og Moss stasjon. I dette intervjuet blir du bedre kjent med kunstneren, kunstverket og prosessen som førte til samarbeidet mellom Oredsson, Galleri F 15, Bane NOR og Moss kommune.

Hvordan kom dette prosjektet i gang og hva motiverte deg til å bli med?
Mitt engasjement i prosjektet startet med, og fortsatte gjennom, en dialog med Dag Aak Sveinar, direktør for Galleri F15, rundt mulighetene for lyskunst på spuntveggen langs Værlegata. En åpen dialog, en prosess hvor vi har diskutert mange potensielle ideer og tenkt flere spennende tanker. Refleksjoner rundt forskjellige måter å skape et kunstverk, i dette spesifikke miljøet som er relevant for Moss og står i direkte relasjon til fenomener som vær og teknologi, hav og havn, elv og industri.

Dette var umiddelbart et interessant prosjekt for meg å delta i. Delvis på grunn av konteksten og skalaen, men også fordi jeg fikk mulighet til å skape et verk for Moss og mossingene, på en plass hvor man ikke vanligvis opplever eller oppsøker lyskunst.

Moss er en by som har blitt viktig for meg av forskjellige grunner. Delvis gjennom mine studier i scenografi ved Akademi for Scenekunst i nabobyen Fredrikstad og gjennom en rekke prosjekter med tilknytning til byen. På grunn av dette har jeg fulgt byutviklingen over lengre tid. Jeg har interessert meg spesielt for utviklingen av de offentlige byrommene, blant annet gjennom flere mindre prosjekt knyttet til Mosseelvas omgivelser i datid og fremtid.

Har du tidligere gjort lignende prosjekter?
Jeg har gjort flere kunstprosjekt i offentlig rom de siste årene, og mange av disse med lys som medium. Felles for alle disse verkene har vært at de eksisterer gjennom konteksten, som de både er en del av og er adskilte fra. Verk som søker å framkalle nysgjerrige, ambivalente møter mellom kunst og kontekst, gjennom mange ulike tidsmessige og romslige skalaer. Arbeider som stiller spørsmålstegn til dikotomier som subjekt-objekt, aktiv-passiv og kultur-natur, gjennom å fremheve tvetydighet.

Et verk som kan være relevant å nevne i forhold til Temperature Tuning (for Moss) er Temporary Beacons (for Fredrikstad) som jeg utviklet sammen med bachelorstudenter i scenografi ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad i 2016. Verket bestod av en varierende rytmisk komposisjon via en rekke mobile lysmaster langs Glomma i Fredrikstad sentrum, som varte i 24 timer. Med Temporary Beacons ønsket vi å undersøke hvordan lys påvirker orientering i tid og rom, samt opplevelsen av lokal tid og det å skape kollektive minner i offentlige rom.

Jeg skapte mitt første permanente offentlige lysverk, Double Focus, i Århus i 2018. Verket er plassert på en gang- og sykkelbro og består av to store sirkulære glassplater, med et graduert radialt hvitt farge-print, som er opplyste innenfra. Gjennom plassering, optiske og lysende egenskaper, samt forhold til omgivelsene, endres verket med vær og lysforhold i forhold til tid på dagen og året, så vel som de forbipasserende sine bevegelser. Jeg ser på Double Focus både som et foranderlig bilde av landskapet og som en integrert del av det.

Hva har plasseringen å si for verket?
Plasseringen av verket har alt å si. Jeg hadde aldri utformet verket på denne måten om det ikke var for disse omgivelsene, de romslige forutsetningene, jernbanen, havnen, himmelen, bukten og bebyggelsen i bakgrunnen. Jeg mener at å skape kunst i offentlige rom krever en sensitivitet for stedet. Det offentlige rommet er iboende kollektivt og bygger på sameksistens. Verket bør delta i denne sameksistensen, og være åpent for mangfoldige perspektiv.

For meg er det viktig å tenke på mange mulige posisjoner og vinkler som verket kan oppleves fra. Det som gjør Temperature Tuning relevant er hvordan det eksisterer sammen med fargetemperaturene i omgivelsene. På den måten har dette verket en karakter som jeg ofte etterstreber, en kvalitet hvor det blir uklart hvor verket slutter og konteksten begynner.

Verket fremhever fargetemperatur, nyansene på himmelen ved solnedgang, ved krystallklar stjernehimmel, det varme lyset fra halogenlampene nede ved havnen, det kalde led-lyset fra den nærliggende gatebelysningen og en lyspære i et kjøkken langt borte på Framnes. Fargetemperatur skiller ikke mellom natur og kultur, alt lys er lys, og verket omfavner dette prinsippet.

Samspillet mellom fargetemperaturene i verket og omgivelsene skaper en situasjon hvor begge deler, i forhold til betrakteren, måles opp og stemmes imot hverandre. At lysintensiteten varierer med en uforutsigbar rytme forsterker denne situasjonen. Det krever at betrakteren konstant justerer blikket i forhold til fargene på panelene og omgivelsens farger. På grunn av sin plassering oppleves verket ambivalent på flere nivåer. Flyktig og statisk, kraftig og svak, stort og lite.

Temperature Tuning kan både oppfattes vitenskapelig og følelsesmessig gripende. Kan du si noe om balansen?
Man kan si at Temperature Tuning har en vitenskapelig egenskap ved at fargegradienten i verket simulerer kelvin-temperaturskalaen. Kelvin er den grunnleggende enheten for å måle fargetemperatur, lys med varm farge har en lavere kelvinverdi mens lys med kald farge har en høyere. Verket inneholder en fargeskala fra 1 000 kelvin, varm rød, til 11 000 kelvin, kald blå. Opplevelsen av farge er selvfølgelig alltid relativ, men referanser for å forstå disse temperaturene kan være et stearinlys, som har en varm fargetemperatur med en kelvin verdi på ca. 2 000 mens en klar blå himmel har en kald fargetemperatur med en kelvin verdi på ca. 10 000.

Et annet aspekt som kan vekke assosiasjoner til vitenskapen er kanskje verkets evne til å måle. Hele rekken med paneler fungerer som et stort måleapparat. En enkel sammenligning kan være prosessen av å holde opp et fargekart fra malebutikken. Gjennom denne handling får man en farge spektrum som et slags verktøy for å se fargene i forhold til omgivelsene.

De vitenskapelige egenskapene i verket er nok ikke det som slår betrakteren først, men de fremkalles kanskje gjennom refleksjon i ettertid. Opplevelsene av panelenes fargespektrum i forhold til omgivelsene er det jeg selv syns er mest slående i møte med verket, følelsen av å føle fargene, innenfor og utenfor panelene. Her håper jeg at betrakteren blir oppmerksom på den uendelige variasjonen av fargetemperaturer i både forgrunn og bakgrunn, samt att verket inviterer til en form av nærhet på avstand, et ambivalent forhold til det vi omgis av og samtidig er en del av. Jeg vil kalle dette en form for solidaritet med konteksten, uten rasjonell grunn eller mening og denne solidariteten opplever i alle fall jeg som følelsesmessig gripende. Temperature Tuning eksisterer i solidaritet og symbiose med omgivelsene.

Økologisk bevissthet er et nøkkelbegrep for meg, det vil si en bevissthet over det kontinuerlige samspillet mellom organismer og deres omgivelser. Dette innebærer en forståelse av at det i enhver gitt kontekst finnes ett uendelig antall romslige og tidsmessige skalaer, samt at alle disse skalaene er sammenkoblede, at de sameksisterer. Her pågår en kontinuerlig balanse mellom det vitenskapelige og det følelsesmessige, det tydelige og det tvetydige, i det å både være en del av omgivelsene, å være omgivelsene, og være fraskilt fra dem.

Hvordan kan Temperature Tuning (for Moss) ses i sammenheng med andre kunstverk i offentlig rom?
Verket kan skrives inn i en lang tradisjon av såkalt stedsspesifikke verk med røtter i 60-tallets land art og light and space-kunstbevegelser. Jeg kategoriserer likevel ikke verket som stedsspesifikt, ettersom jeg mener at det er et utvannet begrep som har blitt tømt for mening. Hvert kunstverk eksisterer i sammenheng med det stedet det befinner seg på, enten om det forsøker eller ei. Jeg vil likevel betone at Temperature Tuning eksisterer i symbiose med konteksten, og etter min mening er dette den eneste måten det eksisterer på. Verket handler mindre om seg selv og mer om omgivelsene sine, uten at det ene utelukker det andre.

I min prosess oppstår denne typen verk gjennom å tilbringe mye tid på stedet og på den måten utvikle en form for relasjon til det. Arbeidet inkluderer opplevelser av stedet i ulike hastigheter, både til fots og fra bil, samt avstander og posisjoner. Fotografiske studier er også et viktig verktøy. Dette er en prosess hvor oppdelingen mellom aktiv og passiv handling blir utydelige. Jeg forsøker å la verket komme til meg, i stedet for at jeg finner verket.

Bio
Jakob Oredsson er en svensk kunstner, arkitekt og scenograf som jobber i krysningspunktet mellom disse praksisene. Oredsson er for tiden Lektor i Scenografi ved Akademi for Scenekunst, Høgskolen i Østfold. Etter eksamen med en BA i scenografi fra Akademi for Scenekunst studerte Jakob arkitektur ved The Cooper Union og The Pratt Institute i New York, samt Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, der han fullførte sin MA i arkitektur.

Gjennom kunst søker Oredsson fremkalle nysgjerrige og ambivalente møter mellom verk og kontekst, betrakteren og det betraktede, gjennom ulike temporære og romslige skalaer, samtidig som han setter spørsmålstegn ved disse kategoriene. Arbeidet queerer dikotomier som kunst-kontekst, aktiv-passiv og kultur-natur, og omfavner horisontal ontologi.

Arbeid har blitt presentert på Atelier Hotel Pro Forma (DK), Berlin Light Art Weekend (DE), Black Box teater (NO), Bratislava Design Week (SK), The Cooper Union (US), Copenhagen Light Festival, Copenhagen Stage (DK), Factory Studios (US), Festival of Independent Performing Arts (DK), Galleri CC (SE), Galleri F15 (NO), Glyptoteket (DK), Moscow Museum of Modern Art (RU), Momentum Kunsthall (NO), New Shelter Plan (DK), OK Corral (DK), The Prague Quadrennial (CZ), Reflektor Light Festival (DK), The Watermill Center (US), 49B Studios (US) og offentlige rom i Århus (DK), Budapest (HU), Copenhagen (DK), Fredrikstad (NO), Helsingborg (SE), Moss (NO), New York (US), Uppsala (SE) og Oslo (NO).

www.jakoboredsson.com