Momentum10 – The Emotional Exhibition vet å utnytte rommet i Galleri F15 for hva det faktisk er: et hus, et hjemsted som holder dørene åpne for gjestene sine. Selve huset er fullt av følelsespotensial, noe som gjør at atmosfæren kommer nært inn på utstillingen. Dette er grunnen til at denne delen av utstillingen utvilsomt er mer taktil, mer fysisk og mer gjennomsiktig, idet det stilles spørsmål om hvordan vi forholder oss til det materielle og hvordan vi føler fysiske gjenstander. Er det mulig å føle gjenstander og deres historie?
La oss begynne med verkene til Erik Öberg. Hans fjærskulpturer beveger seg utover den kjølige tradisjonen som kjennetegner minimalistisk kunst. I stedet blir de til noe levende og sensuelt. Ved siden av Erik Öberg finner vi verkene til Christodoulos Panayiotou, som også tar utgangspunkt i det materielle når han observerer historien bak hvordan en gjenstand blir laget og hvordan materialet definerer vår oppfatning av den. I dette rommet kan vi reflektere over de unike egenskapene ved marmor, og at dette materialet lever lenger enn oss. Fotografiene til Ilkka Halso, som er i samme etasje, presenterer mulige fortider og fremtider ved hjelp av fantasmagoriske gjenstander og konstruksjoner som befinner seg i naturen.
I første etasje inviterer huset oss til å utføre daglige rutiner, dog fra et kunstnerisk perspektiv. I det midtre rommet inviteres vi til å se en TV-serie av Keren Cytter. Denne serien, som minner om en såpeopera, gir uttrykk for følelser på høyeste nivå, dog i et konsentrert format. I dette rommet finner vi også et fotografi som viser et verk av Ragnar Kjartansson, som gir oss anledning til å reflektere og minnes.
Det er mye tegning og maling å finne i denne etasjen, med drømmeaktige verker av Hannaleena Heiska, tegninger om Norge med teatermanerer av Eirik Senje, og de barnslige men ladede fantasiene av Pauline Fondevila. Ved siden av Pauline Fondevilas tegninger kan de besøkende se opptak av forestillingen i Moss i forbindelse med åpningen av Momentum10, hvor hun iscenesatte en koreografi bestående av seilbåter med ord som var malt på seilene, slik at det oppstod tilfeldige setninger ute på sjøen.
Verkene til Julieta Aranda og Gabriel Lester viser oss språkets skjørhet og konstruksjon av situasjoner. Tiden er også til stede innenfor galleriets vegger, med Christodoulos Panayiotous poetiske verk med vase og blomster: Hver dag legges det til en ny blomst, og buketten vokser sakte over mange dager og uker, levende og død på samme tid, og med mange forskjellige ideer om skjønnhet.
