Momentum10 ønsker den svenske kunstneren Johanna Billing velkommen tilbake for tredje gang. Hun stilte ut på Momentum for første gang i 2000 og igjen i 2006. I år presenterer Johanna Billing en ny film med tittelen In Purple, som fokuserer på en gruppe kvinner med navnet Mix Dancers og deres aktiviteter i Råslätt, en forstad til Jönköping i Sverige. Gruppa består av selvorganiserte kvinner som i 12 år har drevet en dansegruppe for hip-hop/afro og en danseskole kalt Mix Dancers Academy, for unge kvinner og jenter.
Råslätt ble bygget rundt et sentrum som inneholdt skoler, sportsarenaer, en kirke og andre offentlige tjenester og -områder som en del av et ambisiøst bosettingsprosjekt som skulle etablere en million hjem på 1960- og 70-tallet. I likhet med mange andre byplanleggingsprosjekter fra denne tiden ble mesteparten av utendørsområdene forbeholdt typiske mannsdominerte aktiviteter, mens det å tilrettelegge for dans aldri ble vurdert i byplanleggingen.
I dag er Mix Dancers viktige rollemodeller i nærmiljøet og kjemper for å opprettholde danseskolen på frivillig basis så de kan fortsette å undervise hundrevis av barn i dans. I filmen er vi vitner til en koreografi hvor yngre medlemmer læres opp i å drifte danseskolen fra eldre medlemmer. De samarbeider om å bære store, skjøre flater av fiolett glass, som representerer den vindusløse kjelleren de leier til tross for manglende hjelp fra lokale politikere og lokalsamfunnet. De beveger seg framover med glede, for å fortsette det tunge ansvaret det er å drive danseskolen.
BIOGRAFI
Johanna Billing (1973) født i Jönköping, Sverige har siden 1999 laget videokunst som forener musikk, bevegelse og rytme. Ved å smelte sammen produksjonsmodeller av kollektive live-hendelser og workshops i et filmatisk språk, både leder hun deltakerne, og aktiverer en serie av improvisasjoner omkring forestillingen av performance og muligheten den har til å utforske temaer omkring det offentlige og det private, -likesom det individuelle i samfunnet som et hele.
Billing undersøker ofte politiske tema og kulturelle særegenheter, men viktigere er det at hun transformerer sin filmproduksjon gjennom dokumentaren som metode, i et fiktivt rom, for å undersøke faktiske og sammensatte hendelser, og hun viser hvordan den filmede kompresjonen illuderer deres overlappinger. Billings filmer involverer ofte musikk, som i hennes hender blir verktøy for kommunikasjon, minner og rekonstruksjon.