Saskia Holmkvist

Helt fra begynnelsen av filmen Blind Understanding av den svenske kunstneren Saskia Holmkvist rettes blikkene våre fremover langs en elv i bevegelse. Idet vi hengir oss til den rolige skjønnheten i det omkringliggende landskapet, får vi følelsen av å flyte avgårde mens vi lytter til en fortelling om dyrelivet i området. Det tar ikke lang tid før vi skjønner at fortellingens kompleksitet ikke bare handler om dyrenes utviklingshistorie, men at det også er et bilde på de misforståelsene som eksisterer mellom mennesker og kulturene. Mens vi fortsetter å flyte nedover elven, beskriver fortelleren historier om sammensatte fenomener som nasjonalisme, hierarkier, integrering og assimilering.

Blind Understanding er tidligere blitt vist i anledning Momentum 2009, og med tiden er historiene blitt mindre relevante. Saskia Holmkvist har valgt å tilpasse enkelte aspekter ved filmen slik at de bedre gjenspeiler dagens situasjon, og også i sin nyeste form forblir Blind Understanding en viktig kommentar til uvitenhet.

BIOGRAFI

I svenske Saskia Holmkvist (1971) sine arbeider blir spørsmål om midler og profesjonalisert språk utforsket i oppdelte fortellinger, gjennom performance, muntlig tale, film og improvisasjon. I en hybrid form for realisme tilegner Holmkvist seg typiske intervjuscenarier som fungerer som allegorier og eksempler. Arbeidene adresserer konsekvenser av maktstrukturer i kommunikasjon, som oversettbarhet av emneposisjoner, historiske baner og postkolonial tilstedeværelse, gjennom å interagere med kommunikasjonsmetoder lånt fra fagfelt som fortolkning, psykologi, journalisme og improvisasjonsteater.

Arbeidene gjør om på estetiske strategier i dokumentaren gjennom performativ interaksjon, for å sette søkelys på verbal spekulasjon fra fagpersoner invitert inn fra profesjonsfelt. I prosessen blir forhandlingen av roller avslørt gjennom intervju som historiefortelling. Intervju som metode har vært sentralt i Holmkvists undersøkelser. I tilnærming til intervjuteknikkens regler utvikles kritiske og etiske tilnærminger til spørsmål om institusjonelle midler.  Ved å skape performative møter mellom protagonistister, invitert inn fra profesjonelle fagfelt til å interagere gjennom improvisasjon -og i relasjon til det stedsspesifikke, kan hvert prosjekt forstås som en plattform for fremføring, fortelling og strategideling, diskurser eller motstand.

Kunstnerens nettside